Covid

Rederiet ga seg ikke. Masa og bråkte i flere dager uten opphold. Ville at Kapteinen skulle teste seg. 

- Du kan ha fått Covid!

Kapteinen som ikke hadde vært i nærheten av et menneske på flere uker trodde ikke på det. Men til slutt ga han etter og kjøpte et hutigtest på apoteket.

Detaljert bruksanvisning for et helt laboratorium. Og selvsagt den forbanna pinnen som skulle langt inn i snabelen. Huohei tåresprett.

Og resultatet?

Fullt utslag uten tvil. Gjett hvem som er fornøyd.

I Norge er alle restriksjoner borte, men Kapteinen velger å holde seg litt isolert noen dager. Noe annet orker han forsåvidt ikke heller.

Siste etappe

Kapteinen er ikke frisk. Feberfrysninger hele natten. Men nå er vi igang med siste biten mot Tromsø. 

Nordenden av Senja til venstre, Malangskjeften mitt i, og sørenden av Kvaløya til høyre.

Dagens store spenningsmoment er om vi treffer Rystraumen på flo. Det vil si når vannet skal inn i Balsfjorden med en fart av opp mot 8 knop. Får vi den imot har vi ikke en sjanse. Det det fløt fram til halv tre så det burde gå bra.

Og værmessig en perfekt dag for å ankomme Tromsø.

Malangsfjorden

Inn mot Rystraumen passerer vi Bentsjortind. Toppen er 1168 moh. Kapteinen har vært der flere ganger.

Vi traff Rystraumen perfekt i tid og kom opp i 10,3 knop.

Innseilingen til Tromsø kunne ikke bli mer perfekt.

Fortøyd 12:30. Nå skal kapteinen vile seg opp et par dager og bli av med forkjølelsen.

Senja

Etter en regntung dag med motvind er vi nå lovet sol, sprett skydekke, og fortsatt motvind. I tillegg får vi motstrøm fram til ettida.

Vi gikk ut kvart i åtte. Kapteinen med stemme som Barry White og følelsen av at en for liten hatt var trøkket ned over hodet. Slapp, tung og kanskje litt feber. Damene fikk klar beskjed om at det var ingen ting å hente sosialt. De fick klare seg selv.

Nå har vi Senja tu timer rett forut. Vi går innersiden mot Finnsnes og fortsetter en bit forbi.

Som sagt så gjort.

Og vi har gått i sikk og sakk og tenkt at rundt neste sving får vi seilbar vind. Men akk nei. Vinden har kommet mot oss, fulgt terrenget og holdt seg rakt imot uansett kompasskurs.

Bianca ligger på svaj på fastlandsiden innenfor nordenden av Senja.

Svenske kjøttboller med pasta gjorde suksess til kvelds.

Et par ankerdrammer og god natt. Fem timer igjen til Tromsø.

Ibestad

Idag har det vært ren transport. Kraftig motvind under formiddagen, opp i 15 ms, senere regn og dårligere sikt.

Vi har tatt oss til Ibestad der vi litt spontant gikk inn. Lita havn, men med gjestebrygge og godt dyp. Ingen andre seilbåter.

Svolvær

Vi klarte det! Krysset Vestfjorden under perfekte forhold. Fikk ta litt rev i storseilet på slutten, men veldig fin seiling med vind fra sørøst.

Våkner til en vakker dag.

I Svolvær har Råfisklaget sitt største distriktskontor. Kapteinen stakk innom og hilste på, fikk kaffe og en oppdatering om "nye tider" i fiskerinæringen. Det er mye som er forandret, kanskje bra uttrykt med at antall ansatte i laget er halvert mens omsetningen er mer enn fordoblet.

I Svolvær fikk vi ombord vår første utøkning av besetningen. To lokale damer som syntes det ville være et eventyr å få "seile" til Tromsø.

Vi bunkret i Svolvær og satte Lødingen som mål.

Det var mye stein og skit på denne strekningen. Kapteinen sier ikke mer.

Framme kvart i åtte fortøyde vi ved en flytebrygge med god plass og var fornøyde med det. Spiste godt, småpratet og krøp til køys. Ved midnatt våknet kapteinen av Bianca kastet seg voldsomt opp og ned. Var det fergen som manøvrerte så voldsomt?

Vinden hadde snudd, økt i styrke og sto rett inn i havna. Så nært land ble bølgene høye og krappe. Bianca danset ballett. Skulle vi flytte?

Alt av fendere ble lagt ut og ekstra fortøyning. Kapteinen satset på at vinden fortsatt ville holde oss ut fra kaja gjennom natten.

Litt flaks må man ha. Vi kom oss ut litt over åtte og stamper i motvind opp gjennom Tjeldsundet. Vinden skal avta ut over dagen. Ankomst Tromsø trolig mandag.

Mot Vestfjorden

Ny dag med nye muligheter.

Var våken ved tretiden og lurte på å gå, men innså at det ikke var så smart. Ti på sju gikk vi ut i en svak motvind som dreier syd etter lunsj. Planen er å gå forbi Bodø og fortsette til Hellenessund der vi kan ligge over innen vi krysser Vestfjorden til Svolvær.

Men så blir det ei.

Ganske bra prognoser for Vestfjorden i ettermiddag. Vi går direkt. Framme mellom sju og ni i kveld.

"Lofotveggen" synes på bildet under.

Gildeskål

Just nu ligger vi i Sørarnøy, men vi skulle ikke gått ut fra Sørfugløy. Det var sterk vind hele natten og det meste av dagen. Så pass at Bianca lå presset mot kai og ikke hadde sjans til å komme ut. Kapteinen ga seg på avløpspumpa i dusjen.

 En kronglete nedmontering og åpning viste at detva nødvendig å bytte en del ventiler/pakninger. Det har vi nå bestilt og får i Tromsø. Rederiet kommer nemlig ombord 2.Juni!

Kvart över tre løyet vinden og vi stakk ut, men det var dumt. Raskt økte det på til ti, så til tolv, ble fjorten i kasta, og fortsatte opp til 19. Da blåser det så kraftig at Bianca legger sig ned bare på vinden i masten.

Den lille seilfliken vi hadde satt da vi gikk ut fikk vi fort ta inn, og så var det Yanmar som tok oss til neste havn. Fy f... som det blåste.

Vi går videre tidlig i morgen. Forbi Bodø så langt vi orker.

Myken

Et av punktene på Kapteinens "Bucketlist" er å ta seg til Myken på egen kjøl. Det gjør vi idag.

Det er et lite øysamfunn langt ute i havet med 10 fastboende. I 2014 fant en gjeng kompiser på at de skulle starte opp whiskey produksjon. Nå produserer de 25000 liter på avsaltet sjøvann! Google og les denne utrolige historien.

Og vi er enda en dag velsignet med perfekt vær for å gå ut hit.

Og vi kom fram ved tolvtiden.

Inn fra syd gjennom en lang, smal innseiling mot en godt beskyttet havn.

Vi slapp inn, ble veldig godt mottatt, smakte whiskey og gin, og avsluttet med hyggelig småprat og kaffe i den kombinerte butikken og kafeen.

Kapteinen er lykkelig!

Natten tar vi i havn på Sørfugløy.

Og i morgen klatrer vi fjellveggen før vi går videre.

Vinden kommer i dag

Vi er lovet vind i dag. Fra sørøst. Perfekt om den blir mellom 6 og 8. Vi kan klare mer, men risken för kraftige kastevinder øker. En liten bris dro over oss da vi tok opp ankeret. "I dag skal vi seile på ordentlig, selv om det blåser dårlig i perioder," sa Kapteinen til Bianca.

 

Vi gikk ut med storseilet opp og hadde en hyggelig framdrift i et kvarter. Så ble det speile. "Yanmar! Er du våken?"

Siden ni har vi seilt. Svak skiftende vind i begynnelsen, men så kom første kastet direkte fra 4 til 9 MS. "Hei på deg Kapteinen! Her er jeg og må setter vi igang." Det ble direkte over åtte knop, og etter det har vi holdt over seks for det meste.

Igår passerte vi øya Torghatten ved Brønnøysund. 

Nå seiler vi forbi De Syv Søstrene ved Alstahaug der dikterpresten Peter Dass holdt til. Fredag er vi i Lofoten ved fjellet Vågankallen. Og hele denne lange kyststrekningen henger sammen i et fint gammelt sagn.

Vågakallen og Suliskongen satt ofte og skuet mot hverandre. Vågakallen på Aust-Vågøy og Suliskongen der oppi Sulitjelma. De kranglet gjerne om hvem av dem som var konge over det største området. De eneste gangene de var enige, var når de klaget over dagens ungdommer som den gang som nå, var umulige å råde over. De brydde seg bare om lek og moro og ville ikke høre på fedrene sine.

Suliskongen hadde sett seg nødt til å sende sine syv døtre ut til Landegode slik at Lekamøya, som var kjent for sin klokskap og sitt vakre ytre, kunne gjøre dem til ansvarsfulle og skikkelige unge damer.

Vågakallen hadde gitt opp sin sønn, Hestmannen. Han var full av ugang og slettes ikke god og omgås. Han hadde flyttet for seg selv og kunne herje som han ville uten å bli forstyrret av faren.

En vakker, senvårskveld tok Lekamøya de 7 søstrene med seg ut for å ta et kveldsbad og leke seg i vannet. Hestmannen lå der nord og kjedet seg da han plutselig speidet dem langt borte. Søstrene lekte og fjaset i vannet, men det var den vakre Lekamøya øynene hans falt på. Henne måtte han ha. Han kastet kappen over skuldrene, satte seg på hesten og jaget sørover i natten. Suliskongen våknet av levenet og beveget seg nærmere sjøen for å se hva som skjedde.

Lekamøya hørte bråket og skjønte at her måtte de bare komme seg unna. Hun og De syv søstrene la på flukt sørover Helgelandskysten. Lekamøya visste at det var henne han var ute etter, så hun løp fortere enn søstrene som syntes det hele var både morsomt og spennende og ikke kunne la være å leke seg litt underveis.

Da Hestmannen skjønte at han ikke klarte å nå henne igjen, spente han buen og sendte av gårde en pil etter henne. Men Sømnakongen, som hadde ligget der i nærheten av Brønnøysund og kikket på det hele, kastet hatten sin da han så pilen komme. Pilen gikk gjennom hatten og det gjorde at den både mistet fart og retning. I villskapen og våryrheten hadde alle glemt hvor kort den nordnorske natten var og plutselig kom sola opp og alle ble til stein.

Søstrenes kapper som de kastet fra seg i flukten, henger over Dønnesøya. De Syv Søstre står rake og fine mellom Sandnes og Alstadhaug. 

Hatten med hullet ligget utenfor Brønnøysund, pilen på en et skjær langt ute i sjøen og Lekamøya klarte akkurat å hive seg ned på Leka. Hestmannen ligger litt lenger nord og Suliskongens krone kan man speide mellom Børvasstindene. Den eneste som holder til på samme sted er Vågakallen, han sitter fremdeles høyt oppi Lofoten og speider utover riket sitt.

Oj som vi har seilt i dag!

Av totalt tolv timer har Yanmar bare vært igang tre. Vi har ligget mye mellom seks og åtte knop. Kastevindene kom uten varsel og gikk fra 4 til 14 MS og tilbake på 30 sekunder. Vi fikk ta inn to rev både framme og bak. Enda holdt vi greit 6 - 7 knop.

Ligger  i Tønneshavn på Lurøy. Det ble lengre enn tenkt. 59 NM på 12 timer.

Godnatt!

Mot nord, mot nord

Vi fortsetter vår reise. 

Legger Rørvik bak oss.

Og setter kursen videre nordover mot Brønnøysund. Stipulert distanse vell førti NM. Regnet i natt. Opphold under lavt skydekke nå på morgenen. Ingen eller svak vind fra sør, tror metrologene.

Halv elve, etter Kapteinens formiddagskaffe, blir vi opphentet av MS Tonny av Harstad. Det er åpenbart at båten har noen år bak seg, så vi googlet fram en liten bit skipshistorie.

12/1942: Levert som KREPS til Die Deutsche Kriegmarine, Admiral Norwegen (Vorpostenboot NN 02).

05/1944: Mai: Omdøpt Vorpostennummer V 6301.

07/1944: Landsatt ved Lopphavet 17/7 etter hun ble bombet av allierte fly.

00/1945: Vraket overtatt av Den Norske Stat, Oslo, nytt navn KREPS

06/1948: Solgt til Hvalfanger A/S Suderøy ( Knut Knutsen OAS) Haugesund, nytt navn SUDERØY X

00/1960: Solgt til Østfold Skipsopphugning, Greåker, Sarpsborg.

07/1961: Solgt til Pål Myrvågnes, Tjørvåg.

07/1961: Solgt til Ole Torrissen & Sønner, Halsa, Bodø.

07/1961: Ombygd til fiskefartøy ved Skudenes Notbakeri & Slip A/S. Brutto: 374 tonn. Net: 131 tonn.

                Dim: 138.0'- 25.3'- 13.7.'

05/1962: Ny motor: Wichmann BHK 700 Fart: 11 knop, omdøpt OLE TORRISSEN

00/1968: Forlenget 14.0'- Brutto: 420 tonn. Net: 179 tonn.

00/1983: Ombygd og forlenget 1,20m. Brutto: 499 tonn. Net: 244 tonn.

01/1990: Solgt til Kornelius Roaldsen Fiskebåtrederi A/S ( Erling Roaldsen ) Bodø,

               nytt navn ROALDSEN SENIOR

12/1999: Solgt til Senior Shipping A/S, Vedavågen, Bodø, nytt navn SENIOR

01/2000: Overført til Senior Shipping A/S, Vedavågen, Kopervik.

04/2000: Omdøpt ANDREA

10/2000: Ombygd til tankskip: Brutto: 499 tonn.

10/2004: Overført til Andrea Shipping A/S, Vedavågen, Kopervik.

11/2007: Solgt til Tonny A/S, Sævelandsvik, Kopervik, nytt navn TONNY

12/2007: Overført til Tonny A/S, Sævelandsvik, Åkrehamn.

01/2017: Solgt til Barents Ocean A/S, Harstad.

00/2021: Fremdeles i fart/ Still in service.

Utrolig historie. Bombet under krigen, solgt til opphugging 1960, og på grunn senest 2017. Still in service!

Klokken 13:06 krysset vi fylkesgrensa mellom Trøndelag og Nordland. Da har vi definitivt kommet til Nord Norge.

Bianca synes som en blå prikk litt nede til venstre. Brønnøysund opp mot toppen. 21 NM igjen. Vi går i vindstille, lett regn og nedsatt sikt. Heldigvis ikke tåke.

Nok en utrolig dag. Mer vindstille kan det ikke bli.

I Brønnøysund tanket vi femti liter diesel, fylte vann, spiste middag og hilste på hurtigruten.

"Trollfjorden", en av de nyeste båtene. 

Kvelden var for fin til å ligge ved kaj så vi fortsatte et par timer til Nord til Hamnøy der vi ankret halv ni.

Nok en utrolig dag. Tolv timer med speilblankt hav. Stort takk til Yanmar som jobbet trofast hele tiden.

Godnatt.

Mot Rørvik II

Det ble ikke helt fram igår, og det var nok bra. Det er fortsatt åtte timer til Rørvik og nå har vi fin vind som holder oss rundt fem til seks knop. I kastene fra land over sju. 

Nå er det ikke speilblankt lenger

Med fralandsvind inne ved kysten blir det kastevinder. I trange sund med højt land omkring vekslet vinden fort både i styrke og retning. Ved lunsjtid dreide den sørlig og spaknet. Vi fikk be Yanmar pent om litt støtte så vi kommer til Rørvik idag i alle fall.

Da har Yanmar og Rayman tatt over for en stund. Kursen er satt og Kapteinen kan blogge litt.

Vi går over Folla, kjent og beryktet for utallige forlis gjennom tidene. Fra nettet gjengir vi:

• Det åpne havstykket utenfor flatanger, mellom Buholmråsa fyr i Sør-Trøndaleg og Grinna Fyr i Nord-Trøndelag.
• Beryktet, kalles «havets kirkegård» etter antall skipsforlis på strekningen.
• 30 nautiske mil lang.
• Mest kjente forlis er Hurtigruteskipet Sanct Svithun i oktober 1962 ved Nordøyan fyr hvor 41 personer omkom.
• I farvannsbeskrivelsen «Den norske los», er området ved Buholmråsa fyr beskrevet som, sitat: «et trangt farvann med båer og grunner på begge sider og er i uvær et av de styggeste stedene på hele norskekysten å gå inn på». I uvær går derfor skipene ikke inn her, men videre sørover og i stedet inn enten ved Asenvågøy eller Tarva.
• Største havdyp i Flatanger er nord for Skjingen, 527m.
• Når du passerer Grinna fyr, og litt senere Gjeslingan fyr, på nordgående mot Rørvik, kan du på styrbordsiden se noen holmer som på kartet er benevnt som Allgården (eller Aldgården).Et gammelt sagn for Nord-Norge forteller at her fantes et Atlantis eller et Ut-Røst, der de blåkledte eller hulderfolket (de underjordiske) holdt til

Og det er oss forunt å gå her i godvær.

Bianca går over Folla

Stenger vi av Yanmar og driver med den svake vinden hører vi hvordan havet bryter mot skjær og grunner langt ute. Det sier: "La deg ikke lure. Jeg bare slapper av litt. Kommer snart tilbake med full kraft."

Vekslende vind og perioder med Yanmar, men omsider kom vi fram etter en distanse på 61 NM og tolv timer. 

Mye stein har vi gått utenfor, og noen ganger på zik og zak imellom. Men så gikk vi under brua, inn i havna og fortøyde.