För fulle seil

Idag var Bianca og Kapteinens dag. Yanmar fikk hvile med unntak av ut fra og inn i havn. I tillegg tanket vi diesel før vi gikk fra Haugesund 05:30! Tidlig? Vi var våkne allerede fire og begynte å fundere på dagens etappe. Det var meldt regn og tidvis hård vind.

Og regn ble det. Av og til skybrudd. Det var godt å ha kapellet oppe. 

Inn gjennom Bømlafjorden hadde vi vind  120 grader akter og medstrøm. I tre timer lå vi over seks knop, lange perioder over syv, opp i åtte, og max på 9,4! Det er seiling det!

Vi holdt den gode farten til utløpet av Hardangerfjorden. Der dreide vi nordvest på innsiden av Stord. Relativt høye fjell på begge sider ga, som forventet, plutselige kraftige kastevinder. Periodisk nesten stille. 

Det er ti år siden vi seilte her første gangen. Kapteinen skrev litt småsurt om alle vindkraftverk som har grodd opp, men en helt annen teknologisk utvikling som vi sett pris på uten forbehold er apper i mobilen som viser været. Når det t.eks. kommer svarte, lave skyer bakfra og intuitionen skriker: søk nærmeste havn, er det bare å gå på Yr/radar og se att det går forbi i løpet av tjue minutter. Det klarer vi.

Vi koste oss. Men rundt lunsjtid var Kapteinen ganske groggy i skallen og begynte å titte etter egnet sted for en liten hvil. Men det ble litt til og litt til... til vi var ved Kolbeinhamn.

Veldig trang innseiling i sterk vind, men vel fortøyd ligger vi fint over natten. Her er ikke en sjel å se.

Takk for en fin dag, Bianca. Og du også, Yanmar. Hadde ikke klart oss uten deg.