Mot Rørvik

Good Day! som statsminister Kåre Willoch sa da han hilste på den amerikanske presidenten i det hvite hus.

Kapteinen våknet 03:15! Det var seks timer etter lavvann. Alltså høyvann ved dieselpumpa. Kroppen var trøtt men hodet fokusert på diesel. Vi flytta et par fendere över på babord side, slapp fortøyningene og gled inn. Det gikk på 81 liter til summen 1500,- kroner. Tankmåleren viser ikke rett. Vi hadde ca femti liter igjen, men den viste halv pluss. Altså burde det vært drøyt sytti liter igjen. Viktig å ha kontroll på det her.

Gå tilbake, fortøye og sove videre? Nei, vi stakk ut og gikk en time nordover til Kråkøya der vi ankret og la tre timer på nattens søvn.

Fredag morgen 20. mai utenfor Nord-Trøndelag.

Det er en ny dag på kysten av Trøndelag. Vindstille og vakkert, men ikke forhold for å sette seil. Dag etter dag. Det er utrolig.

For de som ikke er helt innsatte i hvem "vi" er, så kommer det her en oppklaring. Det er båten Bianca, motoren Yanmar, varmeapparatet Vera og meg Kapteinen. Flere blir vi trolig ikke før vi kommer til Svolvær. Det er den lengste "singel handed" seilasen, både i tid og distanse, Kapteinen har gjennomført.

Vi er "heldige" med været, men det koster å ha Yanmar i arbeid. Pr time må han ha 2,3 liter diesel. Da gjør vi fem til syv knop avhengig av strømmen langs kysten. Med ca 18 kroner/l brenner vi førti - femti kroner timen. Med Vera på om natten ryker det ut fem hundre i døgnet totalt. Litt bidevind hadde ikke vært så galt...

Og halv tre kom det en liten nordvest

Vinden kom omsider og holdt i seg. Vi kunne gå på skarp kryss direkt til Stoksund der Kapteinen besluttet at nok er nok. Logget 41 NM idag. Samme distanse har vi i morgen da målet er Rørvik.

Fin kveld i Stoksund