fredag 10 juli 2015

Besättningen tackar av i Kinlochbervie


Da spörsmålet kom om jeg igjen ville väre med Bianca på tur var svaret enkelt. Etter en liten kartlegging og kalibrering på hjemmefronten, og litt smiger med kaptenen, ble det snart klart for at jeg kunne bli med på overfarten over nordsjöen jeg har hatt på bucketlisten min i noen år nå. Noen flotte uker med seiling, mye og alt slags vär og sjö (og svensk tastatur) er nå tilbakelagt med Bianca.
Må si jeg kjente litt på spenningen og en «exited» stemning om bord da vi la ut fra Tananger, og det var kun horisonten i siktet. Ingen hadde erfaring med dette, men alle gledet seg. Neste spenningstopp kom da vi kun så horisont...i alle retninger. Flott vär, fin seilervind, og store bölger. Det syns de fleste av oss var ok. J

Höydepunkter for min del ; 1) 15,2 knop seiling (som så snudde til -1,2knp i ström-tåken), 2) Synge og klappe sammen med folk fra Hobitten på bar i Lerwick, og 3) Snike seg inn på Highland Park destilleri-tour og pröving av verdens beste sprit (det måtte visst forhåndsbookes)... og så må jeg til sist nevne den fine gjengen vi har blitt gjennom flere dager med et enkelt liv sammen. Det er på en måte unikt å finne seg selv i en bukt, «in the middle of nowhere» nord i scotland, i dype samtaler om avföring og promp.
Takk for en berikende reise i fotsporene på våre forfedre Vikingene. Det gjenstår å se om vi har satt like mange spor i samfunnet som de tydeligvis har gjort J

Til neste gang, 
Svein Tore


Efter många samtal över några glas whisky och vin under hösten, så antog jag utmaningen att delta i segling till Shetland, Orkney och norra Skottland. Jag har tidigare en bra erfarenhet av att sitta fast med norrmän. Så med blandning av skräck och nyfikenhet kom jag ned taxi till inre hamnen i Tananger, Kaptenen mötte på däck i röda kalsonger och yrvaken undrade om det var nu vi skulle segla... 

Seglingen över till Shetland var en blandning av all jävlighet och smöråkning in till hamnen i Lerwick. Vi fick en sömn och sedan Thulebar, en måndagsförmiddag för att få balans, Fantastisk bilresa med svensken som trygg chaufför in the middle of the road, Vi toppade dagen med sanslös mat och interiör på Queens hotel och eftersits med fantastisk livemusik på Loungbar, oförglömlig dag och kväll. 

Seglingen till Orkneyöarna var en kontrasternas resa med sol, medelhavsväder den första biten och sedan strömt och disigt. Vi var ingenstans, tänkte hoppa av, men allt löste sig genom en skicklig seglande kapten. Höjdpunkten var besöket på Highlandpark destillery, guidning och provnig, gött.
Nästa höjdpunkt naturhamnen i Loch Eriboll. Vi klarade maten och överlevandet tack vare norrmännens skicliga fiskar egenskaper. Det blev utsökt makrill till middagen på kvällen.

Det som etsar sig kvar for ever är den turbulenta seglingen in förbi Cape Wrath, skottlands nordvästra  spets, därefter en lugn segling förbi Sandwoodbeach och till slutmålet för min del Kinlochbervie. En liten fisk och dieselluktande hamn.

Vill tacka för denna mycket trevliga och lätta kamratskap med dessa norrmän. Det har varit personligt mycket lärorikt, ramlade inte av en enda gång, förstod norskan hyggligt, kan göra någon knop nu och har skapat en oförglömlig hörna på Bianca.
Tack för mig
Björn

1 kommentar:

  1. Ni har uppenbarligen haft det bra! Ser fram mot skrönor under höstens whiskyträffar :-)

    SvaraRadera