Havregryn og motvind



Fint igår gjorde oss opptimistiske for neste dag.

Vi trodde igår att vi skulle ta oss till Nordland, men så  ble det ikke. Tross at kapteinen var opp för alla andre, i stillhet gjorde Bianca seilingsklar, kastet loss og gikk ut av havnen för noen rakk å våkne, gikk det ikke som planlagt. Motvinden så oss så fort vi kom ut i sundet og pustet seg opp til åtte - ni - ti - ja, til elve Ms og lå rett i masta uansett om leie dreide mot öst eller vest. Motvinden fra nord presset oss i land på Leka og nå ligger vi litt mette og sövnige i nok en minihavn nord for Rörvik. Det uler og drar litt i riggen, men vi ligger bra fortöyd så nattesövnen blir nok bra. Om det ser OK ut i morgen tidlig forsöker vi å ta oss helt fram till Brönnöysund og får en hviledag der på söndag. Om ikke må vi ligge over her på Leka.

Det har ikke gått like bra for alle....

Det hender små ting vi ikke får med i våre daglig
blogger, men som ikke forsvinner fra bevisstheten med det förste. For eksempel da vi for tre dager siden gikk i ett trangt sund utenfor Hitra og hadde oppmerksomheten rettet mot den fine naturen og mange fine, små, gamle bosettninger da vi plutselig fikk se ledninger som krysset sundet hundre meter framfor oss. Vi regner Biancas höyde till 18 meter, detter er sikker margin, men hva hadde vi her? Vi hadde storseilet oppe og måtte ta raske beslutninger... Kunne vi ta oss under inne ved land på styrbord side? Ledningene hang lavest fra mitten og mot babord... Skipperen slo bakk....gikk langsomt mot spennet...mistet motet og satte full fart akterover. Vi var litt for näre land også...måtte komme oss litt ut og unna höyspenten og få ned seilet for å sikre manövreringen av Bianca... Vi fikk seilet in og gjorde en ny bedömning av mast og ledninger. Det burde gå...

Da fikk vi se det gule skiltet på land: LIVSFARLIG HÖYSPENTLEDNING. Laveste höyde 18 m ved höyvann. Bianca 18 meter, ledningene 18 meter  på laveste punkt ved höyvann, det var definitivt ikke höyvann og i tilllegg kunne vi gå inn mot land på styrbord side. Vi gikk framover...sakte...

Og selvsagt gikk det bra. Trolig med god margin med det er det helt umulig å se fra dekket på båten. Selv når vi går under broer på tretti og förti meter ser det ut som masten ska ta i broa...

Og idag mens vi töffet mot havna på Leka hadde skipperen lagt kursen inne ved land for å slippe den groveste sjöen og håpe att landet bremset noe av motvinden som gikk opp i 11 ms. Men det er ikke alt som vises på en plotter/sjökart og det som tidvis skaper problemer er mengden av norske oppdrettsanlegg som stenger mange fine sund der det er naturlig for en båt i vår störrelse å gå. I ett trangt löp med sterk vind og ström viste det seg att et oppdrettsanlegg stengte for det planlagte löpet, det var litt vanskelig å snu og beste alternativ var å gå vest mot Lekalandet og ett nytt sjömerke som markerte grunnt land. Greit til å begynne med, men så viste det seg att oppdrettsanlegget hade to, nei tre, oj der var en til! og enda en! nesten ikke synlige grå fortöyningsmerker, plastkuler som ikke var lett å se i den grove sjöen. Hvordan gikk fortöyningene mellom og ned fra kulene? Var det flere? Inn mot det grönne merket, sjekke dybden på plotteren og ta seg rund med riktig god margin.

Ikke midnattsol enda, men mörkt blir det ikke.

Det går bra, men av og til oppstår situasjoner vi ikke har tatt med i våre planer. Det minner oss stadig om å ikke ta noe for gitt, ikke stole på annen information en den vi ser ved selvsyn, og hele tiden väre våken og påpasselig. Det kan höres skummelt ut, men i virkeligheten har vi det fantastisk fint, opplever en masse og sover som steiner om natta.

I morgen skal vi forsöke å ta oss til Brönnöysund om vi bedömmer det som forsvarlig.

Svein-Tore og Kristoffer går ut med dingen for å sikre middagen neste dag.