Hildringstimen

"I hildringstimen er det godt å seile...."
I Norge er det ei kjent og kjär vise av og med Erik By som så presist fanger hva mange har opplevd når de en tidlig morgen går ut, sola står opp og havet ligger blankt og flatt:

I hildringstimen er det godt å seile
En kaffekjeft og stomp med sirup på
Du åpner med et smell ditt rorhusvindu
Og stikker nesa ut og snuser mot det blå.

Ja, se den gamle gullsmed, morgensolen
Har atter hamret havet til et fat
Der skaperen med ødselhet har drysset
En håndfull holmer som nå bader i karat.



I hildringstimen er det godt å seile....med Rörvik akter i morgensolen.

Vi töffet ut fra Rörvik litt over sju og har lagt opp en dagsetappe på litt over 60 Nm. Da gjör vi unna det meste av en åpen havstrekkning som kan väre vanskelig når vestlig vär dundrer inn med vind og grov sjö. På veg inn fra en tidlig morgen på feltet kommer en liten sjark med en gubbe ombord. Når jeg hilser svarer han med å löfte opp ei kveite!/helleflundra og gliser stolt over hele fjeset... For skipperen er det ikke vanskelig å koble seg på den gleden som her deles mellom to mötende båter en tidlig morgen. Så, noen minutter senere, brummer Widerös kjente hvite og grönne fly over hodet på oss og vi vet at der sitter Nisse ombord og ganske sikkert titter ned på oss fra luften. Når reiser han hjem til Sverige, deretter til Tyskland og Italia hvor han skal spille en konsert på sin obo.